Jeg skylder på praksis

Når jeg har vært så lenge borte fra wordfeud at den automatisk har trukket meg fra hver bidige kamp jeg holdt på med (og det er selvfølgelig alle kampene jeg holdt på å vinne).

Hvilket studie, sa du?

Møter opp på Café Magdalena. Sitter i en ring. Rolig musikk spiller i bakgrunnen. Læreren ber oss slappe av og få kontakt med kroppen vår. Kjenne på fotsålene. Hvordan har de det idag? Hvordan kjennes det ut når blodet strømmer gjennom kneskålene? Er det god gjennomstrømming? Har magen det bra? Hva ville den sagt til deg om den hadde kunnet snakke? Hvordan har armene det?

Vi får utdelt en hyssing på ca 50cm. På den skal vi knytte livshistorien vår. Knutene skal symbolisere både store og små hendelser som har påvirket oss på godt og vondt.

Så går vi hver for oss ut i byen. Alle har med seg en notisblokk og penn. Finner meg en benk på festplassen, setter meg ned og begynner å observere. Folk som beveger seg frem og tilbake, springer, går, noen ruller. Sitter og knytter på tråden min, tenker på livet.

Etter tre timer tar jeg bussen opp igjen til skolen. Går inn på rom 302, møter syv andre. Læreren deler ut blanke ark med fargestifter til og ber oss om å tegne dagen slik den har vært for oss. Jeg tenker litt, begynner, angrer meg, tenker litt til, begynner å tegne igjen. Grønt, svart, gult, rødt. Litt brunt. Streker, symbol, tilsynelatende tilfeldig spredt utover arket. Vi snakker om det. Deler tanker og erfaringer. Så går vi hjem. Andre dag i diakonipraksis er over.

Jeg går sykepleien, hvis du lurte. Det var et øyeblikk idag da jeg lurte jeg også, men det gikk fort over. Forholdsvis uvanlige dager med mye bevisstgjøring, tanker, erfaringer og følelser. Litt vondt. Endel godt. Helt nødvendig, spør du meg.

Lucas har damestemme!

You heard me..seriøst! Eg har liksom tenkt at han ikkje snakket så mye fordi han likte bedre å kommunisere gjennom musikk, men kan du tro..idag, da eg gikk fra skolen til bussen så snakket han til meg! Med skikkelig feminin damestemme! "Your battery is low. Please connect to power" sa han. Eg holdt på å gå rett ut i veien på rødt lys! Greit nok at eg er for likestilling, men dette..

Verden står ikkje til påske ass.

lml (love my life).

Idag sto eg faktisk opp FØR klokka åtte. Hvis du ikkje har lagt merke til det enda, så er det lørdag. LØRDAG. Men, grunnen var god nok. Møtte mamma på fisketorget halv ni, og der kjøpte vi det beste som finnes å spise i hele verden omtrent:

Så dro vi hjem og kokte de ute på tunet. Da så de sånn ut:

Denne her hadde nok hatt en orntli dårlig personlig trener, som ikkje hadde fortalt den at det er et triks å trene begge klørne like mye. Er noe med det estetiske som liksom blir litt rart hvis ikkje.

Tarjei ville ikkje smile..

Men så smilte han likevel.

Studiedag!

I går hadde eg studiedag, og den ble brukt på en meget god måte sett fra et sosialt perspektiv. Helena og meg fant ut at vi ville dra til Åsane på shopping, og etter litt surring ble vi endelig klar. Sitat Helena da vi rakk bussen akkurat så vidt det var: "Eg lika å springa itte bussen so eg akkurat rekke han, fø då slepp eg å venta." Amen til det.

Vel fremme i Åsane møtte vi en hel haug med kristne bukser:

God stemning med trosvenner på butikken!

Så tok vi turen til IKEA for å kjøpe billig mat.

Pizza og brus er ikke feil ass.

Så måtte Helena kjøpe seg joggesko, siden ho omsider fant ut at det kanskje ikke var det lureste å jogge i Converse.

I butikken hadde de en veldig fancy måte å måle skostørrelse på. Det ble rett og slett avtrykk av foten. Helena til venstre, meg til høyre hvis dere lurte.

På veien hjem stakk vi innom Narvesen, og trodde knapt våre egne øyne:

Kanskje det er de kristne buksene som har fått innført salg av "Fotsporene"?

Så var det tid for Livingroom i Øvre korskirkealmenning 5 med Norkirka, og dagen ble avsluttet med kebab på Dalia med Johannes og Helena.

På Dalia hadde de virkelig klart å tenke utenfor ramma.

Helena syns det var litt skummelt å bli tatt bilde av.

Alt i alt en meget fin dag! Og bare så det er sagt, kjære anatomibok. Du har ingen grunn til å være skuffet, studiedag er faktisk ikke ensbetydende med date med deg.

Fest på Fjon!

I helgen reiste vi altså på menighetsweekend til Fjon Fjellkirke. En orntli familiefest med andre ord. Undertegnede tok med speilrefleksen i god tro på at her skulle det tas bilder, masse bilder. Resultatet ble noen få snapshots med min kjære SonyXperia. Etter å ha ladet opp til turen med å spise ca den beste boks-isen man kan få tak i, bar det avgårde opp til KF, der vi ble fordelt i biler.

Dream Yoghurtis, type Belgisk Sjokolade.

Det ble en rolig kveld med betasuppe, prating, ord for dagen og stifting av nye bekjentskap. Etter Kristine og meg tok en tidlig kveld dro en god del på tur til en bålplass i skogen og drakk kakao der.

Lørdagen var det sporlek i skogen. De fleste jentene kasta frivillig BH-en på et tidspunkt (alt for å få flest meter på lommerusk-posten), og ellers var det relativt lette spørsmål. Alle vet for eksempel at "fortiter in re, suaviter in modo" betyr "Resolute in execution, gentle in manner". Barneskolelærdom. Men god stemning var det! Taco da vi kom tilbake hevet om mulig stemningen enda et hakk.

Etter en meget vellykket delekveld var det tid for underholdning, og alle som fulgte godt med, vet nå hvor mye dopapir de andre har for vane å ta når de er på do. Kvelden endte for en del av oss med omvendt mørkegjemsel (også kalt sild i tønne), der én person gjemmer seg og de andre skal lete. Når du finner den som har gjemt seg, skal du gjemme deg sammen med den, og sistemann som finner gjemmestedet har tapt, og må gjemme seg neste gang. For å øke antall gjemmesteder ventet vi andre på handicapdoen mens vi telte. Det så ca sånn ut:

Eller vent, dette var bilde fra da vi gjemte oss. Eller..

Noen av oss tok forresten en tur til en foss i nærheten. Det var rett og slett rått.

Verdt å ta turen til Fjon bare for å se på den fossen ass.

På søndag tok vi en tur bort til naboene, og eg fikk eg meg en ny venn.

Han ville ikke si hva han het da.

Han her hadde nok aldri sett en blond jente fra Hardanger før.

Så bar det hjemover til gudstjeneste i Møllendalsbakken. Fantastisk tur med fantastiske folk og en fantastisk Gud. Bekjentskap er blitt til vennskap, og eg er klar for en heise bra høst med Norkirken!

Denne jenta vet råd!

I kveld er det huskirke hos oss i Kalfarveien, og i den anledning skal vi lage lapper. Eg tilbudte meg å handle ingrediensene etter skolen, og som sagt så gjort. Med godt humør og stor frimodighet trasker eg inn på Rema 1000 i Marken, her skal det bli lapper ja! Da kommer eg på at hm, man trengte kanskje en handleliste, eller i hvert fall en oversikt over ka man trenger (dette er kanskje ikke nødvendig for erfarne husmødre, men tar meg den friheten å ikke regne meg selv under den kategorien). Men slike bagateller har ikke denne jenta tenkt på nei! Og når ingen tar telefonen, tar man hukommelsen i bruk. Surmelk må man vertfall ha. Men..

Surmelk er ikke surmelk lenger ass.

Så hva nå? Selv om denne jenta er oppvokst på et sted der oppskrifter går i muntlig arv fra generasjon til generasjon vet hun råd! Hun snur seg kjapt rundt, blikket scanner lokalet, og der..

Et produkt med bilde av lapper på!

Pakka med natron ble løsningen. Bakpå står nemlig oppskrifta på lapper! Og rett etterpå ringte Helena for å bekrefte oppskriften, og si fra hvor mye vi trengte.

Da ble det jul i år også. Eller ikke jul, huskirke..men du tar poenget.

Så da er DU hjertelig velkommen til huskirke i Kalfarveien 8 klokka 19.00 i kveld! Vi gleder oss!